“Når jeg kjenner lukten av sigar, erindrer jeg de gode samtalene med far”, sa Rune Stray og viste fram et bilde av sin far med en sigar i munnen.

Sentrumkirkens første temakveld dette året handlet om ”Livsglede” Det var tidligere sogneprest på Jevnaker, Rune Stray, som hold dette interessante foredraget. Han er nå knyttet til Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad.
Elisabeth og Terje Aurdal sang flere vakre sanger, men sin sønn Per Christian ved pianoet.
Hele 60 stykker hadde møtt opp og satt rundt småbord med lys og blomster, da møtelederen Ann Helen Hølen ønsket forsamlingen velkommen.

- ”Vi trenger å tilegne oss en fornuftig resignasjon i forhold av hva vi kan forvente oss av livet. Den som strever etter et liv uten lidelse, mister livet. Den som søker glede uten sorg, mister gleden. Den som trakter etter felleskap uten konflikt, mister fellesskapet”, sa sogneprest Stray, og fortsatte.
-Vi regner det som selvsagt, at vi gjennom hele livet får være friske og sterke, at vi finner en tvillingsjel å dele livet med, at våre barn skal greie seg bra og oppføre seg skikkelig, at vi skal ha et meningsfullt arbeid å gå til og at alderdommen skal bli sølvgrå og harmonisk.
-Naturligvis går ikke livet vårt på skinner, men hva er så livsglede: Lykke, glede, begeistring, inspirasjon, kjærlighet og velbehag. Vi kan ikke se på gleden isolert, for da forsvinner den. Vi kan aldri jakte på gleden – hvorfor, fordi gleden er noe som alltid følger etter. Victor Frankel har sagt det slik; ”Lykken kan ikke jaktes. Nei, den følger etter som en utilsiktet bivirkning av det engasjement i en sak som er større enn en selv.”
-For meg personlig er en optimal opplevelse og glede knyttet til sjøen. Når jeg tøffer i snekka mi, utenfor hytta vår på Sørlandet og fisker makrell en tidlig morgen. For andre det å være en tur på skauen, eller en skitur på fjellet, for andre igjen, en handletur på byen.
-Så har vi noe som kalles gode erindringer, som kobler inn flere sanser, som lukt og smak. Jeg har en slik erindring. Da jeg studerte i Oslo på 70-80-tallet, var det ofte en liten seremoni ved hjemkosten til Kristiansand. -Jeg og far satte oss ut på verandaen, der kunne vi følge danskebåten fra synsranda, til han klappet til kai en time senere. Mens vi satt der, ville far vite hvordan jeg hadde hatt det, og vi fikk en skikkelig god prat, da tente alltid far opp en sigar. Disse samtalene med far var for meg hellige øyeblikk. Når jeg i dag kjenner lukten av sigar, så er erindringene der – de gode stundene sammen med far.
-Humoristen Storm P skrev en gang om glede: ”Hvis folk er glade, så er det deres egen skyld, for det er nok å være lei seg for.
-Vi kan også selv bestemme om vi vil ha glede i våre liv. Mange har en tendens til å fokusere på det negative, slik som disse to jentene som står og ser på en rosebusk, da sier den ene; ”Se på de vakre rosene”! ”Ja, se på alle skarpe tornene”, sier den andre.
-Jeg vet at det finnes mennesker, som er i stand til å gjøre andre glade, selv om de er kronisk syke. Min svigerfar var en slik, som tross for den fryktelige sykdommen Parkinson, som han fikk i slutten av 40-årene. Kroppen hans ble brutt ned bit for bit i 25 år. Midt opp i all smerte og lidelse, kunne han være en sjelesørger og gi oppmuntring til andre. Under sykdommen skrev han en bok med tittelen: ”Gled deg”.
-Et visdomsord til slutt: Gleden i hjerte gjør godt for helsen, mismot tærer på marg og bein, sa Rune Stray til slutt.

Vakker sang av Elisabeth og Terje Aurdal. Ved pianoet, sønnen Per Christian.